Tre gipsavstøpninger av samiske fanger fra Akershus festning 1852-1853
Gipsavstøpningene ble laget av samiske fanger i Kristiania Tukthus og ble støpt tidlig på året 1853 av gipsmaker Guidotti, en italiensk kunstner som var bosatt i Kristiania. Gipshodene var noe av det første og viktigste som det ble bevilget penger til ved det nyetablerte Etnografisk Museum i Kristiania. Hodene ble kopiert i syv eksemplarer for at de skulle byttes bort eller selges til andre museer. Portrettene i gips var ettertraktede, også utenfor Norge. Museet i Kristiania hadde blant annet fått en bestilling fra The Crystal Palace i London som var bygget for verdensutstillingen i 1851. Det var heller ikke vanskelig å selge gipshodene til Bergens Museum ti år senere.
Salget av gipsavstøpningene til Bergen ble formidlet av Ludvig Kristian Daa (1809-1877)
som var bestyrer for Etnografisk Museum i Oslo fra 1862 – og vi har i arkivet noe
korrespondanse mellom Daa og konservator Lorange i Bergen rundt levering av gipsavstøpningene og andre samiske gjenstander. I1862 skriver Daa til Bergens Museum om muligheten for å bytte bort noen gjenstander med vårt museum. Daa hadde da nettopp tiltrådd som leder for Etnografisk Museum i Oslo og var ivrig etter å få tak i godbiter til sine samlinger i bytte mot ting som han har skaffet til veie selv. I november 1862 skriver han:
«Så sender jeg hermed en kasse merket Bergens Museum og forsynt med adressen til Dem (Toldkasserer Christie). Den indeholder tre gipsafstøpninger af lapper som vi har taget av levende personer her i Christiania.»
Ifølge Daas beskrivelse er avstøpningene av navngitte fanger i Kristiania Tukthus. Følgende sto oppført i korrespondansen fra Etnografisk Museum i Oslo fra 1862:
- Peder Rik af ublandet lappisk herkomst, 39 aar gammel
- Mathis Hætta, faderen fin, moderen lap, 40 aar gammel
3. Nils Karasjok, Bedstemoderen svensk, ellers Lap, fra Karasjok, 43 Aar gammel
Bare et av gipshodene har et kjent historisk navn, nemlig Mathis Hætta. Han var eldre bror av en av Kautokeinos fremste opprørsledere, Aslak Hætta, som ble halshugget i 1854 i Alta, og også bror til Lars J. Hætta som ble benådete i 1867 siden han hadde vært så ung under opprøret.
De to andre navnene som oppgis for gipshodene, Peder Rig og Nils Karasjok, er ikke så kjente historiske navn. Ingen av opprørerne fra Kautokeino var kommet til Akershus i 1953, så dette var altså samer som satt i fengsel av andre årsaker. Deres fullstendige navn var Peder Olsen Rig og Niels Pedersen Karasjok. Fra arkivverket har vi mottatt utskrift fra fange- og domsekstraktprotokoll fra arkivet etter Kristiania tukthus, og vi finner der en del interessante opplysninger.
Professor i det lappiske og finske Sprog, J. A. Friis fikk disse fangene overført fra Trondheim fengsel i 1852 for å kunne forske på dem i Kristiania. Han var språkforsker og kunne nå gå inn og ut av fengselet og intervjue dem om deres språk og kultur. Samtidig fant de altså også på ideen om å lage gipsavstøpninger av dem. Dette var nok ment å skulle dokumentere deres rasemessige trekk, i en tid hvor skallemåling var regnet som en vitenskapelig praksis.
E 11156, Portrett gipsavstøpning, Peder Olsen Rig
Laget i Akershus fengsel ca. 1852-1853. Utskrift av fengselsprotokoll:
Peder Olsen Rig. Tidligere stilling: Slagter. Hjemsted: Tane Sogn, Kistrands Prestegjeld. Alder: 35. Ugift. Ingen barn. Kom inn 27. januar 1852. For hvilken forbrytelse: 2de Gangs Tyverie. Straffetid: 2 Aar 2 Mnd 5 Dage. Naar udgaar: 21 April 1854. Etter hvilken dom..: Høysteretsdom af 3 August 1850. Under hvilken jurisdiksjon: Østfinmarken. Tidligere straf mm: 1839 – 2 Aars Tjeneste for Kost og Løn i Westfinmarkens Fogderi for 1 Gangs Tyverie.
Født 2/5 14 i Sal…., conf. 1/12 33 med upaaklagelig Kundskab i Næssebye Krk (Vadsøe). Han er Fjeldfin og Søn af en ei uformuende Fader, hos hvem han opholdt sig (Att Holst 12/5 38) 1839 for 1e Gangs Tyverie dømt ved Hsteret til at hensættes i Tjeneste for Kost
og Løn i Westfinmarkens Fogderie i 2 Aar. 1850 bemægtigede han sig og slagtede en Simmel-Reen af Wærd 2 Spd – Gav Eiermanden fuld Erstatning. Forinden dette Tyverie kom man i ved Under- søgelse i Justitssag mod en Anden underweir med at han for 3 Aar siden havde sat sig i Besiddelse af en Reenkalv (4 …), som han slagtede og forbrugte. Dømt ved Hstret til 3 ½ Aar. Indkom i Throndhj. Tugthuus 21 October 1850.
Tilsvarer portretthode ved Norsk Folkemuseum, NFSA 3562: «Forestiller samen Peder Rik. UEMs katalog 302a: Af ublandet lappisk Herkomst, fra Polmag Østfinmarken, 39 ar gammel
Om de samiske gipshodene, se Yngvar Nielsen 1907: Universitetets Ethnografiske Samlinger 1857-1907 s. 8-10.» https://digitaltmuseum.no/011023295794/hode-portretthode
E11157 Portrett gipsavstøpning Mathis Hætta
Dømt for ”oppvigleri” på Skjervøy. 1851. Portrett laget i Akershus fengsel 1852-1853.
Fra fengselsprotokoll:
Mathias Jacobsen Hætta. Hjemsted: Kautokeino Finmarken. Alder: 32. Ugift. Ingen barn. Kom inn 18 Juni 1852 i Trondhjems Tugthuus og her 11 August. For hvilken forbrytelse: Forbrydelse mod Kriminallovens Capt. 8 § I og for ulovlig at have hindret Afholdelse af almindelig Gudstjeneste.. Straffetid: 2/3 Aar. Naar udgaar: 18 Februar 1853. Etter hvilken dom..: Høysteretsdom af 26 Mai 1852. Under hvilken jurisdiksjon: Altens Sorenskriverie.
Føde og Hjemsted Kautokeino. Gift. Disse Finner ankom fra Trondhjems Tugthuus, hvor de vare bleven indsatte den 18e Juni for forstyrrende Adfærd mod den offentlige Gudsdyrkelse cfr B[…..] pag 360/1852. De viste sig ved Indsættelsen her meget trodsige, og vilde ikke arbeide før de havde faaet nogle Prygl.
Tilsvarer gipsavstøpning ved UKM – NFSA.3564:
«Forestiller samen Mathis Hætta. UEMs katalog: 302b: Mathis Hætta. Faderen Fin, Moderen Lap fra Kautokejno, 42 Aar gammel. (I hovedkatalogen står at Faderen er Qvæn, men i Daas originale tilvekstoversikt står at Faderen er Fin, Moderen Lap. LP19.9.16)
Mathis Hætta (1821-1887) var eldre bror av «opprørslederen» fra 1852 Aslak Hætta (f. 1824), som ble dødsdømt og halshugget i 1854, og Lars Hætta (1834-1896), som også var dømt til døden men ble «benådet» til livsvarig straffearbeid og deretter satt i fengsel på Akershus 1856-1867 (der han bl.a. laget en rekke gjenstander som finnes i den samiske samlingen). Mathis var i februar 1852 blitt dømt til åtte måneders fengselsstraff for oppvigleri i Skjervøy i 1851. Han og Rasmus Spein ble sendt til Christiania for å sone på Akershus, der han satt fengslet frem til februar 1853, da han ble satt fri og kunne reise hjem til Kautokeino. (Rasmus Spein døde under fengselsoppholdet). Mathis var altså på Akershus da Kautokeinoopprøret fant sted i november 1852. Han var gift med Ellen Skum (1827-1895), som også ble dømt til døden men benådet og satt fengslet til 1867 (hovedperson i filmen om Kautokeino-opprøret, 2008). https://digitaltmuseum.no/011023295796/hode-portretthode
E 11158 Portrett gipsavstøpning, Nils Pedersen Karasjok
Av en same. Laget i Akershus fengsel 1852-1853. Fengselsprotokoll:
Hjemsted: Karasjok. Alder: 30 43. Gift. Fire barn. Kom inn 27. januar 1852. For hvilken forbrytelse: Reentyverie. Straffetid: 3 Aar 3 Mnd 12 Dage. Naar udgaar: 9 Mai 1853. Afleveret til Slaveriet den 11 October 1852. Høysteretsdom af 27 Novbr 1849. Under hvilken jurisdiksjon: Alten. Tidligere straf mm: 1839 – 2 Aars Tjeneste for Kost og Løn i Westfinmarkens Fogderie for 1st Gangs Tyverie.
Fødested: Karasjok Præstegjeld. Conf. s. St. 12 Aar gl. sidste Hjemst. Throndhjem.
Alder 33 Aar – gift – 4 Børn – Slagter. Kun Afskrift af Dom….., hvoraf sees, at han efter forhen at være straffet for Tyverie, nu skal indsættes i Tugthuus 3 Aar og 2 Md for Reentyverie. – Han er bosiddende Fin – blev indsat i Throndhjems Tugthuus 9 Marts 1830. – Over- flyttet efter Justitsdepartementets Ordre tilligemed No 124 Peder Olsen Rig til xiania Tugthuus for at constitueret Do- cent i det Lappiske og Qvænske Sprog, Cand. theol. Friis, der kunde have Anledning til Conference med dem un- der hans Beskjæftigelser med det finske Sprog og Udarbeidelsen af finske Bøger.
Identisk kopi av gipshode ved Norsk Folkemuseet, NFSA.3563: «Forestiller samen Nils Karasjok. UEMs katalog: 302c: Bedstemoderen svensk, ellers Lap, fra Karasjok, 43 Aar gammel. Om de samiske gipshodene, se Yngvar Nielsen 1907: Universitetets Ethnografiske Samlinger 1857-1907 s. 8-10.» https://digitaltmuseum.no/011023295795/hode-portretthode