Kautokeinoopprøret og Lars J. Hætta sine gjenstander
Det kjente Kautokeino-opprøret i 1852 og andre liknende hendelser må sees i lys av et voksende ønske om selvråderett og respekt blant samene i Finnmark. Selv om opprøret var konkret rettet mot handelsmennenes, embedsmennenes og prestenes umoralske livsførsel så var det også en underliggende kritikk av de maktstrukturene som hadde fått feste etter at handelslisenser ble delt ut til nordmenn og jord ble gitt til norske bønder. Foranledningen til opprøret var at grensen mellom Norge og Sverige ble stengt og at samer ikke kunne bruke sine beiteland like fritt. Dette skapte panikk fordi mange samer ikke kunne se hvordan de kunne klare seg uten tilstrekkelig med beiteland. Samene var også kommet i en presset situasjon fra de andre landene; Sverige, Russland og Finland hvor det også ble mindre og mindre områder igjen til vinterbeite. Dette toppet seg i Kautokeino da brennevinshandler Bucht ble oppnevnt til lensmann, og da denne nye lensmannen begynte å ta pant i reinflokkene for å inndrive penger som bot for deres misnøye og protest. I november 1852 samlet det seg en gruppe samiske opprørere og tok livet av Bucht og handelsmannen Ruth og brente butikken, lensmannsgården og prestekontoret.
Kautokeino-opprøret ble hurtig stoppet. Noen av opprørerne døde i kampene som oppstod, noen fikk dødsstraff og to av dem ble henrettet i Alta, mens resten ble sendt til Trondheim for livsvarig eller langvarig fengsel . Disse ble etter hvert benådet, og Lars Jacobsen Hætta (1834-1896) var den siste som gikk fri i 1867. Det er fra denne Lars J. Hætta, også kjent som Jáhkoš-Lasse, at vi her i Bergen har en samling av brukskunst. Hætta ble ikke henrettet i 1852 da han var for ung: han var bare 18 år. I fengselet holdt han på sin Læstadianske overbevisning og oversatte bibelen til nord-samisk og skrev en viktig avhandling om samisk kultur. I de samiske områdene i dag er han en kjent figur og selv i dag preger denne saken bygda Kautokeino. I 2017 ble levningene etter Lars Hættas sønn, Mathias, utlevert fra Universitetet i Oslo og begravet i Kautokeino ved siden av Lars Hættas grav, som ledd i den pågående repatrieringen.
Det eneste notatet vi har om Lars Hættas samling i arkivet er i et skriv fra konservator ved Etnografisk Museum i Oslo, Ludvig Kristian Daa (1809-1877), som i 1863 skriver til Bergens Museum om muligheten for å bytte bort noen gjenstander med vårt museum. Daa hadde da nettopp tiltrådd som leder for Etnografisk Museum i Oslo og var ivrig etter å få tak i godbiter til sine samlinger i bytte mot ting som han har skaffet til veie selv. Uten engang å nevne Kautokeino Opprøret, Lars Hættas navn eller samenes situasjon skriver han at han har tjue samiske gjenstander å bytte bort. I november 1863 skriver han:
Så sender jeg hermed en kasse merket Bergens Museum og forsynt med adressen til dem (Toldkasserer Christie). Den indeholder tre gipsafstøpninger af lapper som vi har taget av levende personer her i Christiania,,,samt en samling av samisk husgeråd, forferdiget af en lapp i straffeanstalten her.
Drøyt ti år etter Kautokeino opprøret kommer det altså en kasse til Bergen med tre gipsavstøpninger av innsatte i Akershus fengsel og tjue samiske gjenstander. Gjenstandene var laget av Lars J. Hætta som var fengslet for deltagelse i Kautokeino opprøret. I de årene han satt fengslet produserte han utallige små miniatyrer av alle slags typiske samiske gjenstander, og det var tyve av disse som ble solgt til Bergen. Den sensasjonelle ideen hans var nok å gjøre sitt til å bevare samisk kulturarv mens han altså var så langt borte hjemmefra. Hver gjenstand er merket med en liten lapp med hans håndskrift på samisk. Dermed laget han på en måte samtidig en samling og en ordbok over det mest essensielle i samisk duodji håndverk: lavvoen og dens mange inndelinger og materialer, de forskjellige typer av reinsdyr og -utstyr, skiutstyr, kopper og kar og skrin, klesplagg etc.
Gjenstandene som vi har fra Lars J. Hætta har siden 1987 vært utlånt til RiddoDuottarMuseat i Karasjok, og finnes der sammen med Hættas gjenstander fra Nasjonalmuseet i København og Norsk Folkemuseum.
Lars J Hætta (1834-1896), avbildet i 1882 etter at han var vendt tilbake til Kautokeino. Foto: Sophus Tromholt, UB billedsamlingen.
……………………………………………..
litteratur:
Erindringer samiske beretninger om Kautokeino-opprørets bakgrunn, etikk og moral