Dr. Andreas. B. Wessel og Ellisef Wessel, 1917
Å bygge opp en mest mulig komplett samisk samling var alltid målet ved ethvert større museum, også i Bergen. Dette hadde å gjøre med at vitenskapen på den tiden regnet samisk kultur som utrydningstruet og som en levning fra fortiden. Etter den store samlingen fra Jens Holmboe i 1911, fikk museet i 1917 også anledning til å kjøpe en ny samling av rundt hundre samiske gjenstander fra Dr. Andreas B. Wessel (1858-1940). Samlingen kostet museet 450 kr og ble ansett å være av høy verdi med mange antikke gjenstander av god kvalitet.
Andreas Wessel var embetsmannssønn født i Bergen, utdannet lege i Kristiania og ble utnevnt til distriktslege i Sør-Varanger i 1886, med bosted i Kirkenes. Han er kjent som en ideologisk engasjert lege, kommunist, aktiv skribent og med stort engasjement for sosiale og politiske spørsmål. Han var varaordfører i Sør-Varanger 1892–98, ordfører 1905–10 for sosialistene og Arbeiderpartiet. Fra 1918 var han fylkeslege i Finnmark.
Etter at gruvevirksomheten tok til i 1906 ble han mer og mer indignert over den helsemessige tilstanden til arbeiderne: “befolkningens mangel på modstandsævne, begrundet i dens fattigdom, slette boligforholde og som følge deraf urenlighed og uvidenhed, i det hele ukultur”. Han drev også aktiv forskning på sykdommer som rammet samene i området, og klarte å kartlegge arvelig hofteledds dysplasi gjennom grundige slektskapsstudier.
Interessen for arv og slektskap førte han kanskje i retning av antropologien. I 1912 tok han ett år fri fra jobben som lege i Sør-Varanger for å studere etnologi i Paris, og i 1913 fikk han et stipend for å drive antropologiske studier i Øst-Finnmark. Dette viser hans interesse for samisk kultur og forsøket på å gjøre den tilgjengelig for vitenskapelige studier. I boken «Opptegnelser fra Syd-Varanger» publisert i 1938 formidler han historier fortalt av samer om tilflyttingen sørfra og om skikker og lokal tro.
Det finnes mye litteratur om det populære Wessel-ekteparet i Finnmark, blant annet en biografi av hans kone Ellisef. Ellisef var et forbilde i kvinnefrigjøring og hadde mange egne intellektuelle og kunstneriske prosjekter. De var begge sosialister som hadde kontakt med russiske revolusjonære, og talte hele tiden samenes sak. De hadde et «moderne» ekteskap uten barn, var separert en stund, men kom sammen igjen. I de siste årene er det blitt utgitt flere bøker og teaterstykker om dem. I 2019 ble utstillingen “Ellisif Wessel – liv og virke i Grenseland” satt opp på Grenselandmuseet i Kirkenes.
